What a horrible , yet WONDERFUL world!

jeg begynte nå nettopp å lese en bok kalt "Gudsfrykt" av John Bevere. jeg vet ikke om dere har hørt om da Moses gikk opp på Sinai - fjellet for å ta imot Guds ord.   i mens Moses var oppe på fjellet begynte israelsfolket  å samle seg i egen visdom adskilt fra Gud. Det er alltid her problemet begynner, når menneskene er atskilt fra Guds visdom og nærvær...
dere kjenner kanskje  resten av historien. Israelsfolket laget seg en gullkal og lovet den som yehovah/yahve ( den som eksisterer), den sanne Gud.  De kalte kalven med Guds navn. (dette kan du lese mer om i 2. mosebok kapittel 32)
 De æret ikke Gud som Herre.

Og de byttet bort det uforgjengelige Guds Herlighet  med et bilde gjort lik et forgjengelig menneske... ( Rom 1:23)

Er ikke dette også sant i dag og? gullkalven har blitt byttet ut med menneske...

Vi har tjent Gud i bildet vi selv har laget.

På DTS Skjærgårdsheimen har vi nettopp lest boka " er det virkelig deg, Gud?" av Loreen Cumminham. Boka viser oss hvordan vi kan høre Guds stemme, og hvor store konsekvenser det får å være lydig mot Han. Loreen Cumminham er mannen som grunnla UiO samt Mercy Ships. Boka forteller oss hvordan dette, med Guds hjelp, ble mulig.
( jeg anbefaler denne boka til alle foressten!)  Uansett, så skulle vi i den forbindelse gjøre noe kreativt. jeg bestemte meg for å skrive et dikt...

Gud, kan du høre?

Et rop, en bønn
Vend ditt øre
Et sukk, et stønn
Gud, kan du høre?

Som tåke en kald høstnatt
Et vers, en stemme klar
Er det virkelig deg Gud?
En tanke, et ord, et svar

Er det virkelig deg?
Et valg, å tro og håpe
usikker, famlende
tar på meg troens kåpe

Et valg, famler i tåken
Noen skritt i tro
Plutselig det klarner
En stemme: " fall til ro"

Å Gud, La meg dø
jeg vil stå uten heder
Jeg vil søke deg
i sorg og i gleder

Et ønske, en avgjørelse
Selv om tåken forsvinner
For din herliggjørelse
og de sjeler jeg vinner

Et rop, en bønn
Vend ditt øre
Et sukk, et stønn,
Gud kan du høre?

2. januar 2010 reiser jeg til Honduras gjennom skolen. Der skal jeg, sammen med mitt superteam, misjonere blant  miscito - indianerne( mygg - indianerne)  inkludert ekle småkryp, skorpioner, edderkopper, mygg og sump i 10 uker. sist uke var vi på praksisuke med teamet for å bli bedre kjent med hverandre, lære oss å holde andakter, ta utfordringer å sånn. Vi var i egersund.. her ser du det fantastiske teamet vårt:

Hei, alle mine trofaste lesere.. det blir veldig sjeldent at jeg skriver nå som jeg går på DTS Skjærgårdsheimen. Jeg har det helt fantastisk å lærer masse, hvis noen lurer. Men til saken...

I dag kom jeg over en utrolig bra nettside for alle dere som ønsker å finne ut mer om hva det vil si å være en kristen, den var helt fantastisk..
JEg anbefaler at du tar deg tid til dette på: http://www.hvorfor-kristen.info/ 

Det er verdt det!




anyway... hvis du vil kan du svare på disse spørsmålene:
Hvem er du?
Alder? favorittchips? hva tror du på? Hvorfor? Hvilke erfaringer har du med kristne?

Var du inne på nettsiden? hva tenker du om det som står der?

ja, nå har det seg slik at jeg begynte på DTS skjærgårdsheimen mandag 14. september. - En disippeltreningskole , strategisk  plassert, med utsikt mot havet, på sørlandets øyensten; Flekkerøya.  
Så langt har jeg fått et veldig bra inntrykk av skolen og ikke minst mine medstudenter, ledere og stab. la meg fortelle deg litt av hva vi har drevet med de siste dagene.

Tidlig tirsdag morning bega vi oss ut på en uforglemmelig villmarkstur uten sminke, andre toalettsaker, snacks, klokke og mobiltelefon.
 

Ingen aner hvor lenge vi gikk inn i skauen, i og med at ingen av oss hadde klokke, men vi gikk en god stund. Når vi kom frem fikk vi i oppgave å samle ved og sette opp noen gapehauker. 
 



 Noen av oss badet, andre fortrakk å bare se på. Det var nok av utfordringer. Vi viste tillit til hverandre med å kaste oss bakover å stole på at noen tok i mot og lot andre lede oss mens vi hadde bind for øynene. I tillegg slaktet vi noen haner for å lage mat. Det ble noen koselige stunder rundt bålet som ingen av oss glemmer hvor vi delte hverandres historier, ba, sang og lovpriste Gud sammen.  

Selv om de fleste av oss kunne vært foruten kalde soveposer og hardt underlag, tror jeg alle var enige om at det var en kjempe fin måte å bli kjent med hverandre og utfordre oss selv på. Anbefales alle!  

ps;:  Varme vafler, saft, varme dusjer og myke senger ventet oss når vi kom ned fra villmarken torsdags ettermiddag. Aldri før har jeg sovet så godt som den natta!...

denne bloggen har praktisk talt vært død i ukesvis.. beklager det til (alle dere?) som forstatt er inne å sjekker om jeg skriver noe..

jaja, nå er russetiden over. For å være helt ærlig var det en smule oppskrytt hele opplegget. ellers er jeg nå ferdig med 2 eksamner og har 2 igjen... kjenner faktisk at det begynner å lukte sommerferie:) deilig. Noe som igjen får meg til å tenke på livet videre. Hvordan blir det?

Vi snakker alltid om hva vi skal til høsten. Typisk viss vi treffer noen vi ikke har snakket med på en stund. " Hva skal du til høsten?".  Vi er så opptatt av hva vi skal bli... Jeg tror det er viktig å bli mer oppmerksom på at vi faktisk er noe allerede. For det første er vi tross alt mennesker, og vil alltid være det.  Blir livet ditt mer meningsfylt om du studerer til høsten? Hvordan får livet en mening?

Livet, er Guds gave til deg.

Hva vi gjør med livet,

er din gave til Gud.

Denne uka har vi funnet russenavn på skolen. Klassen bestemte i felleskap hva alle skulle hete.  Hva tror du jeg ble kalt?   jo, " bloggeren".

Ikke vet jeg hvordan det skal tolkes.
"bloggeren" ble for meg et litt passivt navn kanskje, noe som igjen kan skyldes at jeg opptrer nokså passivt i klassen.  Jeg er ikke akkurat noe " super - blogger", og synes ikke jeg blogger så mye heller.
Jeg går i klasse med Charlotte, ei jente som blogger betydeligt mer og bedre enn meg. Synes derfor det var litt spesielt at det nettopp skulle være jeg som stakk av med dette navnet.

Jaja, kan ikke gjøre annet enn å tenke at bloggen min tydligvis har satt spor. Dette kan selvsagt være både positivt og negativt. Jeg velger å se på det som positivt!

Er du russ? Hvilket navn har du fått?

Haha.. jeg blade litt i " En helt overkommelig bibel" av Knut Tveitereid og fant noe stilig:


Dette er en test  - viss du vil kan du gjennomføre den, viss ikke kan du gjøre det i tankene;) :

1. Sitter du på en stol nå?.. eller kansje du ligger i senga? Hvis du sitter : reis deg opp!
2. Nå står du...
3. finn deg en stol
4. sett deg




Åj.. du er modig..

Vet du at stolen kunne ha falt sammen i det øyeblikket du satt deg? en skrue kunne ha løsnet, et bein unne ha knekt, noen kunne ha kommet inn å sagd det eine beinet hallvegs av siden du satt i stolen sist. Hvordan kan du vite at stolen holder?  At ikke et bein knekker? Du kan jo ikke vite 100 % sikkert vell?

Det er akkurat det som erå tro. Det var det som reddet Noah. Det er det som redder oss. For så høyt har Gud elsket verden at hver den som tror på han ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
ikke sant?

" smak og se at Herren er god" ( Sal 34:9)

Når det gjelder troslivet er det alltid mer i vente, faktisk ganske spennende. Gud har et inderlig ønske etter å få bli bedre kjent med deg. Han vil åpenbare mer og mer av hvem han er. Vi vil bli overveldet av Guds godhet:) men hvordan kan man bli overveldet av Guds godhet? 
Jeg tror at om du har en tørst, et ønske etter å se mer av Jesus, så er det en god begynnelse på å oppleve hans godhet på ny og på ny.  Jesus er den samme, og like levende som han var for 2000 år siden:)

Jeg har som prinsipp hvert år at jeg skal dukke meg (helst før) 1. april. I år var intet unntak.


Har du badet så langt  i år?